12 forskningsraketter fra tre land ble skutt opp fra Andøya Space mellom 2018 og 2021. Hensikten var å studere fysiske prosesser i forbindelse med jordens magnetfelt. Alle oppskytningene var en del av Grand Challenge-prosjektet “Cusp”. Siden da har Grand Challenge fortsatt med andre prosjekt, men hva er egentlig Grand Challenge?
‒ Idéen bak Grand Challenge ble laget av meg selv og professor Jøran Moen fra Universitetet i Oslo, sier Kolbjørn Blix, leder for forretningsområdet Sub-Orbital ved Andøya Space. ‒ Den grunnleggende tanken var deling. Hvis en forskningsrakett lager n antall forskningsdata, da bør fem forskningsraketter kunne gi deg 5*n så mye data. Det er egentlig enkel matte.
‒ Hver deltaker i et Grand Challenge-prosjekt betaler bare for sitt eget forskningsoppdrag, deler sine forskningsdata og får til gjengjeld tilgang på forskningsdataene fra alle de andre deltakerne. Selvfølgelig må dataene være relevante, derfor har vi laget disse fokusområdene. Ved å samle alle disse uavhengige forskningsoppdragene og koordinere dem ser vi en fantastisk økning i den vitenskapelige nytteverdien, sier Blix.
‒ Vi fikk stablet på bena det første Grand Challenge-prosjektet, Cusp, i 2018, sammen med forskere fra Norge, Japan og USA, sier Blix. ‒ Akkurat nå er prosjekt nummer to, kalt M/LT, i gang, samtidig som vi er i ferd med å planlegge et tredje prosjekt, kalt Solar Max.
Prosjekt “Cusp”
Dette prosjektet var utformet med tanke på å øke den vitenskapelige forståelsen av de fysiske prosessene som finner sted rundt den magnetiske polarkløften. Man benyttet data fra bakkebaserte instrumenter, forskningsraketter og satellitter.
Polarkløften er den delen av jordens magnetfelt som formes som en trakt ned mot polområdene. Ionosfæren er den øvre delen av jordens atmosfære. Her “fanges” elektrisk ladde partikler fra solen, føres ned langs polarkløften, kolliderer med jordens atmosfære og skaper nordlys.
Prosjekt M/LT
Deltakere i M/LT-prosjektet studerer mesosfæren og den nedre termosfæren, som er lag i den midlere atmosfæren, ved å bruke forsningsraketter, ballonger og bakkebasert fjernmåling. De ser spesielt på den potensielle effekten små prosesser kan ha på en global skala.
Prosjekt Solar Max
Med det neste solmaksimum nært forestående, har prosjektet Solar Max som mål å gjenta prosjekt Cusp, som ble utført rundt solminimum.
Bedre sammen
‒ Internasjonalt samarbeid er veldig viktig i Grand Challenge, sier Blix. ‒ Forskere fra tre land deltok i det første prosjektet, og deretter fra ni land i det andre prosjektet. Grand Challenge har virkelig vært en vinn-vinn-situasjon for alle deltakere, ikke bare for det internasjonale forskningsrakettmiljøet, men også for ballong- og fjernmålingsmiljøene.
‒ Hver forskningsplattform har sine fordeler, men det finnes ikke én enkelt plattform som kan gjøre alt. For eksempel er det vanskelig for satelliter å gjøre in-situ-målinger i høyder under 300 kilometer. Det er kun ved å kombinere data fra satellitter, forskningsraketter, ballonger og bakkebaserte instrumenter at man kan få en fullstendig oversikt over en fysisk prosess i atmosfæren, sier Blix. ‒ Og det er det vi prøver å gjøre med Grand Challenge Initiative.