En forskningsrakett eid av NASA, skutt opp fra Andøya Space sin oppskytningsbase på Ny-Ålesund i 2022, har oppdaget et nytt og globalt elektrisk felt.
Satellitter som går i polare baner rundt jorden har lenge merket seg at det lekker partikler fra atmosfæren over polområdene og ut i verdensrommet. Denne lekkasjen fikk i 1968 navnet «polarvinden».
– Forskere har hatt en mistanke om at et nytt og ukjent elektrisk felt står bak lekkasjene, sier Kolbjørn Blix, leder for Andøya Space Sub-Orbital. – Man trodde at en av grunnene til at det elektriske feltet ikke var blitt målt enda kunne være at det var veldig svakt, svakere enn hva man lenge var teknisk i stand til å måle.
I 2016 oppfant forskere, ledet av Glyn Collinson ved NASA’s Goddard Space Flight Center og Catholic University of America, et nytt måleinstrument som teoretisk sett skulle være i stand til å måle det ukjente feltet.
– Man bestemte seg så for at den beste muligheten for at det nye instrumentet skulle gjøre oppdagelsen ville være å fly det om bord i en forskningsrakett skutt opp fra Ny-Ålesund, sier Blix.
Plasseringen til «polarvinden» er nemlig slik at Andøya Space sitt anlegg på Svalbard er det eneste oppskytningsområdet i verden fra hvor man kan fly forskningsraketter direkte gjennom «polarvinden».
11. mai, 2022, klokken 03:31, lokal tid, lettet den amerikanske forskningsraketten Endurance fra oppskytningsrampen S2 på Svalbard, og fløy opp til 768,03 kilometers høyde gjennom «polarvinden» mens den utførte sine målinger.
– Moderne forskningsraketter sender tilbake fantastiske mengder med data, sier Blix. – Og det har tatt et par år å analysere dataene fra dette prosjektet. Men Endurance gjorde jobben sin, og har bekreftet at det finnes et såkalt ambipolart elektrisk felt på jorden som er ansett å være like grunnleggende som magnetfeltet og gravitasjonen.
– For å illustrere hvor svakt dette elektriske feltet er; i løpet av flygningen målte Endurance knappe 0.55 volt forskjell i elektrisk potensiale, sier Blix. – Men det var nok til at forskerne kunne forklare polarvinden. Så svakt som dette feltet er så er det i stand til å sende hydrogenioner ut i rommet i supersoniske hastigheter.
– Dette er utrolig spennende, sier Blix entusiastisk. – Dette har nå åpnet for nye og interessante spørsmål. Hvordan har dette feltet vært med å forme livet på jorden, finnes dette på andre planeter og så videre. Funnene fra Endurance publiseres nå av NASA, blant annet i vitenskapsmagasinet Nature.
– Vi i Andøya Space Sub-Orbital er selvsagt kjempestolte av å ha støttet Endurance-prosjektet, sier Blix.
–Også EISCAT-radaren på Svalbard deltok – støttet av både det norske og det britiske forskningsrådet – ved å ta samtidige radarmålinger som hjalp forskerne å tolke dataene fra Endurance.
– Det hele viser viktigheten av grunnforskning. Forskere har studert atmosfæren i århundrer og når man tror man vet det meste så dukker det opp noe nytt som snur opp ned på det man trodde man visste, sier Blix.
– Andøya Space og Endurance-prosjektet fikk ellers tildelt en egen NASA-pris for et fremragende samarbeid og for å ha utført den mest detaljerte målingen av plasma, en såkalt NASA Group Achievement Award, sier Blix. – For å si noe om hvor høyt en slik pris henger; andre tidligere mottakere har blant annet vært James Webb Telescope og Parker Solar Probe.