11. februar er den internasjonale dagen for kvinner og jenter i forskning, og vi benyttet anledningen til å snakke med Laura-Kristin Scholtz, en maskiningeniør som jobber som prosjektleder ved Andøya Space Sub-Orbital.
Andøya Space er et selskap som setter forskere i stand til å forske ved å skyte opp forskningsraketter, ved å utføre fjernmålinger og ved å gi andre typer teknisk støtte.
For å få til det må våre ingeniører bruke mange av de samme prinsippene som forskerne selv benytter: observasjon, eksperimentering og analyse for å skape tekniske løsninger som noen ganger må fungere under ekstreme forhold. Dette arbeidet innebærer datainnsamling, kritisk tenkning, samarbeid og en systematisk tilnærming. Når vi møter Laura, er hun opptatt med å gjøre nettopp det.
Kan du fortelle litt om hva du jobber med akkurat nå?
– For tiden jobber jeg med utviklingen av et vitenskapelig instrument som heter «Holoscene», sier hun. – Som alltid under utvikling av noe nytt så er det stadig nye problemstillinger som dukker opp og trenger en løsning. For eksempel lager jeg for tiden et spesialverktøy for å montere og de-montere deler av instrumentet som ikke kan nås ellers. For å løse noen av problemene, må jeg analysere dem først for å finne mulige løsninger og så bestemme meg for hva jeg skal gjøre.
Hva motiverte deg til å satse på en karriere innen ingeniørfag?
– Jeg lekte mye med Lego og spesifikt Lego Technic som barn, sier Scholtz.
– Og jeg ville forstå hvorfor fly flyr. Jeg elsket også å gå til det tekniske museet i München kalt «Deutsches Museum», hvor jeg var spesielt imponert over vitenskapsshowene, og utstillingene av åpne maskiner, motorer eller brodeler for å se innsiden og hvordan de fungerer.
– Da jeg vokste opp på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, hadde jeg ikke følelsen at jeg ikke kunne velge hva jeg ville gjøre i livet mitt. Så jeg var ikke redd for å begynne å studere ingeniørfag.
Var det et populært studie blant andre kvinner?
– Vi var 10 prosent kvinner (av 1 400 studenter) da jeg begynte å studere maskinteknikk. Først da jeg gjorde mitt obligatoriske 8-ukers internship (pre-internship for å studere maskinteknikk) i et lite metallverksted, fikk jeg noen ganger nysgjerrige spørsmål fra utenforstående. Men kollegene mine forsvarte meg – og kvinner generelt som håndverkere – og sa «Du trenger ikke å være sterk eller høy som håndverker, du trenger bare de riktige verktøyene».
Hvordan kan vi alle inspirere neste generasjon kvinnelige ingeniører og oppmuntre flere kvinner til å bli med i feltet?
– For å inspirere neste generasjon kvinnelige ingeniører må vi gjøre dem nysgjerrige på all ingeniørkunsten og vitenskapen som omgir oss, sier Scholtz.
– I utgangspunktet har ingeniørarbeid vært involvert i alt som omgir oss. Dette kan være automatiserte produksjonsmaskiner for ting vi bruker til daglig eller ergonomiteknikk for design av hverdagsverktøy som penner eller stoler eller datatastaturer.
– Hvordan vi skal oppmuntre dem – ved å vise dem og ved å la dem prøve og feile og prøve igjen, til de finner en løsning, avslutter Scholtz.