48 timer uten satellitter

Hva skjer om satellittene av en eller annen grunn slutter å fungere? Hvordan vil livene våre se ut da?

Siden Sputnik, den aller første satellitten, ble skutt opp i 1958 har mer enn 15 000 satellitter kommet opp bane. Av disse er omtrent 11 000 fortsatt i operasjon.

På grunn av sine store havområder og nordlige beliggenhet er Norge et av de landene i verden som bruker mest satellitter og har mest behov for informasjonen fra dem. Det gjelder blant annet til værvarsel, navigasjon, kommunikasjon, havovervåking og mye mer.

– I dagens moderne samfunn tenker vi lite på at mange av våre daglige aktiviteter i stor grad er avhengige av ulike satellittsystemer. Vi sier at avhengigheten av satellittbaserte tjenester er meget stor, mens bevisstheten om denne avhengigheten er lav, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Norsk Romsenter.

Strøm, mobil, internett og betalingstjenester

– Hvis alle satellitter ble slått ut, av for eksempel en solstorm, noe som ikke er svært sannsynlig, men som kan skje i begrenset grad, vil det også påvirke satellittene i navigasjonssystemer som amerikanske GPS og europeiske Galileo, sier Brekke.

Navigasjonssatellittene gir oss ikke bare nøyaktig posisjon, men også en svært nøyaktig tidsreferanse til styring av store systemer som vi er helt avhengige av.

– Uten navigasjonssatellittene og den nøyaktige tidsreferansen de gir, vil både strømnettet, mobilnettet og finansielle transaksjoner, minibanker og betalingsterminaler bli ustabile, sier Brekke.

Mange systemer har alternative måter å finne nøyaktig tid på. Men feil så små som et tiendedels sekund mellom systemene vil få store konsekvenser allerede det første døgnet: Strømleverandørene vil slite med å balansere etterspørsel og synkronisere nettet, og de første strømbruddene vil oppstå. Det betyr også at datastyrte vannrenseanlegg må over på manuell drift. I større byer vil trafikklys og togsignaler begynne å lyse rødt og skape trafikkaos.

– Etter hvert som feilene øker i løpet av det første døgnet, vil både strømnett, internett og betalingstjenester bryte sammen, med de enorme konsekvensene det fører med seg, sier Brekke.

Transport og kommunikasjon

Ved tap av signaler fra satellittnavigasjonssystemer vil alle former for transport bli forsinket. Konstruksjonsarbeid som trenger nøyaktige posisjonsdata for å bygge veier, bygninger og annet vil også slite.

Autopilotsystemer som er basert på satellittnavigasjonssignaler blir ubrukelige, og flytrafikken vil forsinkes. Nødetatene vil bruke lenger tid på å finne frem til syke og skadde, og operative ledere for utrykningstjenester vil ikke kunne se hvor patruljene deres befinner seg.

– Uten kommunikasjonssatellitter blir det også mye vanskeligere å gi kommandoer til soldater, skip og fly som er i operasjon. Det vil gå utover sikkerheten og føre til at den globale spenningen øker, sier Brekke. En solstorm vil slå ut radiokommunikasjonen der og da, men etter at solstormen er over, vil god gammeldags radio fortsatt virke så lenge der er strøm. Det samme gjelder fasttelefon og fax.

Værmelding og nødhjelp

– Uten satellittkommunikasjon og satellittnavigasjon blir det vanskelig å fly, selv om fly kan bruke andre systemer for å navigere. Men flyging er avhengig av oppdaterte værmeldinger, spesielt over lange distanser og hav der det er få andre tilgjengelige observasjoner, sier Brekke

På toppen av det hele vil det ikke lenger være mulig å få oppdaterte satellittbilder av områder der større ulykker eller katastrofer har skjedd. Hjelpemannskapene sliter med å få full oversikt over skadene og finne beste vei inn i området.

Allerede etter to døgn er effekten av satellittsvikten tydelig. Kommunikasjon, transport, strømnett og datasystemer over hele verden er alvorlig svekket. Global handel har stoppet. Myndighetene i alle land har store utfordringer, og matvareforsyningen kan bryte sammen.  

Jo lenger tid som går uten funksjonene som satellittene gir, jo mer svikter systemene som er avhengige av dem, til de slutt stopper helt.

– 48 timer uten satellitter er heldigvis ikke et veldig sannsynlig scenario. Men det er viktig at samfunnet har beredskapsplaner for bortfall av tjenestene som satellittene gir oss, på samme måte som vi har beredskapsplaner for flom eller uvær, avslutter Brekke.