Ordbok

Andøya Space arbeider innenfor en bransje som er relativt ukjent for de fleste i Norge. Men det er ingen mangel på tekniske terminologier og uttrykk, og det kan være lett å misforstå hva som menes. Vi har satt sammen en liten ordbok som forklarer noen av de vanligste uttrykkene.

Assembly, integration, test (AIT)
Norsk: montering, integrasjon og test

Uttrykket referer til prosedyren som benyttes når man klargjør en bærerakett før utrulling til oppskytningsrampen. Arbeidet skjer i spesialbygg, som da ofte kalles for AIT-bygg.

Ballistic flight
Norsk: ballistisk flygning

Benevnelsen brukes for å angi at raketten ikke aktivt styrer eller bruker motorer men bare passivt følger kursen. For eksempel: En kanonkule som skytes ut av en kanon gjennomfører en ballistisk flygning. Forskningsraketter følger som regel en ballistisk flygning.

Clean room
Norsk: renrom.

Et renrom er konstruert for å ha minimalt med luftbåren støv. Hensikten er å unngå å få støv og annen forurensning inn i følsomme områder, for eksempel inn i satellitter, hvor de senere kan forårsake problemer.

Constellations
Norsk: konstellasjoner

Benevnelse på en gruppe med satellitter som jobber som en enhet innenfor samme system eller prosjekt. For eksempel så finnes det flere konstellasjoner som fokuserer på jordobservasjon. GPS-satellittene inngår i en konstellasjon.

Countdown
Norsk: nedtelling

Uttrykket brukes om prosedyren som brukes for å gjennomføre en oppskytning. Nedtellingsprosedyren skal sørge for at raketten gradvis blir klargjort for oppskytning helt frem til at rakettmotorene antennes, samtidig som at man overvåker viktige fareområder.

Fairing
Norsk: nesekone

Benevnelse på deksel som brukes for å beskytte nyttelasten til raketten mens den er på bakken eller på tur gjennom atmosfæren. Dekslene kastes av når raketten er kommet ut av atmosfæren slik at nyttelasten kan slippes løs ut i rommet.

Hybrid fuel
Norsk: hybrid drivstoff

En hybrid rakettmotor benytter en blanding av fast drivstoff og flytende drivstoff. Tanken er å skape en driftssikker og enkel rakettmotor som kombinerer det beste fra flytende og fast drivstoff.

Launch
Norsk: oppskytning.

En oppskytning varer fra raketten tar løs fra oppskytningsrampen og helt til raketten har fullført sitt oppdrag. For bæreraketter kan dette bety at oppdraget er ferdig når satellittene er kommet ut i bane.

Launcher eller Launch vehicle
Norsk: Rakett

Det finnes flere typer raketter, f.eks. sonderaketter/forskningsraketter og bæreraketter. De kan alle bli referert til som en «launch vehicle».

Bæreraketten sin funksjon er å løfte en gitt nyttelast ut i bane rundt jorden.

Launch control
Norsk: oppskytningskontroll.

Et kontrollrom som har ansvaret og oversikten over en oppskytning.

Launch table
Norsk: —

En struktur som raketten står på. Er en del av oppskytningsrampen. Inneholder ofte rørledninger, strømtilkoblinger og annet som raketten trenger før oppskytning. Er laget for å tåle påkjenningen (temperatur og trykk) fra oppskytningene.

Launch pad
Norsk: oppskytningsrampe.

En oppskytningsrampe må stå på armert betong som er laget for å tåle påkjenningen fra raketten, både med tanke på vekt og med tanke på kraften fra motoren. Det engelske uttrykket «launch pad» referer til denne betongstrukturen. Det norske uttrykket omfatter også utstyr montert oppå, som f.eks. servicetårn, beskyttelseshus og annet utstyr som trengs for å gjøre raketten i stand til å gjennomføre en oppskytning.

Lift-off
Norsk: —

Det øyeblikket en rakett tar av fra oppskytningsrampen.

Liquid fuel
Norsk: flytende drivstoff

Drivstoffet til en rakett består som regel av to komponenter: et brennstoff og et oksidasjonsmiddel. Jet-motorer bruker luft fra atmosfæren som oksidasjonsmiddel, men en rakett må ha dette med seg i egne tanker. Som oftest benytter raketter flytende oksygen, kombinert med en type brennstoff. De oppbevares i separate tanker, og blir ikke mikset før de pumpes inn i rakettmotoren.

Orbit
Norsk: bane

Når en rakett er i bane rundt jorden har den oppnådd en fart som hindrer den i å falle ned mot bakken. Det finnes flere typer baner, fra lav jordbane til geostasjonære baner. Jo høyere opp en satellitt skal gå i bane, jo mer hastighet må den ha. Satellitter i lav jordbane må ha en hastighet på omtrent 25 000 kilometer i timen.

Baner kan gå fra pol til pol og kalles da for polare baner, eller gå langs med ekvator – og kalles da for ekvatoriale baner.

Payload
Norsk: nyttelast

Raketter er laget for å bære med seg noe til en destinasjon. Dette «noe» er kalt for nyttelasten. For forskningsraketter vil dette være måleinstrumenter. For bæreraketter vil nyttelasten bestå av satellitter.

Propellant
Norsk: drivstoff

Se liquid fuel, solid fuel eller hybrid fuel.

Reentry
Norsk: tilbakevending

Referer til det øyeblikket en satellitt (eller rakett) stuper inn i jordens atmosfære igjen. På grunn av hastigheten til satellitten vil friksjonen mot luftmolekylene i atmosfæren skape så mye varme at satellitten brenner opp. Romfartøy som er laget for å tåle dette bruker spesialkonstruerte varmeskjold.

Solid fuel
Norsk: fast drivstoff

Til forskjell fra flytende drivstoff er fast drivstoff støpt i en gummiblanding som inneholder både oksidasjonsmiddelet og brennstoffet. Fordelen er at det skaper en enklere rakett sammenliknet med en som benytter flytende drivstoff. Ulempen er at rakettmotoren ikke kan stanses når den først er startet. Alle forskningsraketter skutt opp fra Andøya Space benytter fast drivstoff.

Sounding rocket
Norsk: sonderakett/forskningsrakett

Benevnelse på raketter som utfører målinger (soundings) i atmosfæren. De er alle suborbitale og faller ned etter noen minutter.

Stages
Norsk: trinn

En rakett er delt inn i ett eller flere trinn. Hvert trinn har separate motorer og drivstofftanker. Når de nedre trinnene er brukt opp kastes de av og de øvre trinnene fortsetter jobben. Dette gjøres for å spare vekt og for å utnytte drivstoffet til raketten mest mulig effektivt.

Strongback
Norsk: —

Struktur som er en del av oppskytningsrampen, men tas av og kobles på raketten inne i AIT-bygget. Raketten klargjøres liggende oppå strongback-en. De fraktes samlet ned til oppskytningsrampen. Løfter raketten opp fra liggende stilling til stående. Har hydrauliske gripearmer som ekstra sikring mens raketten er i stående posisjon.

Suborbital
Norsk: —

Det engelske uttrykket referer til raketter som ikke går i bane, men som går opp og faller ned igjen. Dette gjelder for eksempel forskningsraketter. Det finnes ikke et godt nok norsk uttrykk som passer, og man bruker derfor ofte bare det engelske ordet.

Space debris
Norsk: romsøppel

Uttrykket brukes om ting som er fraktet ut i rommet og som ikke lenger har en aktiv funksjon. Det kan være døde satellitter, rester av bæreraketter og lignende. Romsøppel er en trussel mot aktive satellitter, og må kontinuerlig overvåkes for å hindre kollisjoner.

Telemetry (TM)
Norsk: telemetri

Raketter er utstyrt med radiosendere som sender tilbake data om hva raketten gjør og annen status. Disse radiosignalene plukkes opp av store, styrbare antenner på bakken. Dataene brukes blant annet av oppskytningskontrollen.

Upcount
Norsk: opptelling

Man teller ned til 0 frem til det øyeblikket rakettmotorene antennes. Deretter starter man å telle «oppover» igjen. Dette for å loggføre hvordan oppskytningen forløp, og når raketten utførte slik og slik prosedyre.

Vertical launch
Norsk: vertikal oppskytning

Referer til den vanligste måten raketter skytes opp på, nemlig stående. Horisontal oppskytning referer til spesialbygde raketter som slippes i fra fly. Raketten slippes da i liggende (eller horisontal) stilling.

Water deluge system
Norsk: Lyddempingssystem

Også kalt for «sound suppression system». Raketter under start kan lage så mye støy at man velger å benytte et system som sprayer vann over oppskytningsrampen for å dempe lydbølgene. Dette for å hindre at akustiske vibrasjoner skader raketten eller oppskytningsrampen under oppskytning.