Den helnorske forskningsraketten MaxiDusty-2 er klar for et helt spesielt forskningsoppdrag i norsk sammenheng.
I yttergrensen for jordens atmosfære svever det støv og partikler som forskere lenge har mistenkt er rester fra meteoritter som brenner opp når de entrer atmosfæren.
I 2016 ble MaxiDusty-1 sendt opp med et innebygget spektrometer for å se på sammensetningen av disse partiklene, og i år er forskerne klare til å ta det hele et stort steg videre.
«Jeg tror jeg har mine ord i behold når jeg sier at MaxiDusty-1 var en av de mest avanserte norske forskningsraketter til da,» sier Kolbjørn Blix, leder for Andøya Space Sub-Orbital. «Men for MaxiDusty-2 ble vi utfordret av forskerne til å lage en rakett som kan innhente fysiske prøver av disse partiklene, som da kan studeres nøyere i et større laboratorium her på jorden.»
I verkstedet til Andøya Space spesialbygges det avanserte, norske forskningsraketter, i tett samarbeid med norske forskningsmiljø.
«Hensikten med en forskningsrakett er å drive forskning på noe i en gitt høyde av atmosfæren, og forskerne har som regel et eksperiment eller instrument de vil benytte for å gjøre jobben. Så er det vår jobb her på Andøya å bygge alt det andre som skal til for å få det instrumentet til å virke der oppe,» sier Blix. «Og det er en del. Jeg er meget stolt av arbeidet som gjøres av våre kompetente ingeniører.»
MaxiDusty-oppdragene ledes av UiT Norges arktiske universitet, som har konstruert flere avanserte eksperimenter og instrumenter som skal fly med raketten. Det som spesielt skiller MaxiDusty-2 fra forgjengeren er innsamlingen av partikler og støv, som lager noen utfordringer for rakettingeniørene på Andøya.
«Det er særdeles spennende å bygge noe som, på en måte, skal smake på den øvre delen av mesosfæren, og ta det med hjem igjen,» sier Blix. «For vår del betyr det at raketten må være utstyrt med fallskjerm og flytemidler, i tillegg til å være vanntett slik at prøvene ikke blir kontaminert. Når raketten har gjort jobben sin der oppe, lander den med fallskjerm i havet og må flyte til den blir plukket opp av en ventende båt.»
Støvpartiklene i mesosfæren binder seg ofte til vannpartikler som da fryser til is og danner til slutt store isskyer, kjent som nattlysende skyer. Området støvpartiklene befinner seg i er for høyt oppe for fly og ballonger, men samtidig for lavt for satellitter. Bare forskningsraketter kan gjennomføre såkalte in-situ målinger, som betyr målinger på stedet, i mesosfæren.
«Dette er fenomener som vi blant annet bruker Alomar Observatoriet til å utføre målinger på. Vi kan både fjernmåle fra bakken, og sikre oppskytning på best mulig tidspunkt med hensyn til ønskede vitenskapelige forhold mens raketten flyr oppe i rommet. I tillegg har vi samlet inn data på dette de siste tretti årene,» sier Blix. «Det vil bli meget interessant å se hva forskerne ved UiT klarer å finne ut av prøvene som skal samles inn.»
Oppskytningen vil foregå i perioden 30. juni – 14. juli mellom klokken 07:30 – 13:45 lokal tid, og vil bli direktesendt på Andøya Space sin YouTube-kanal for interesserte.
Følg med på https://www.youtube.com/@andoyaspace/live
Mer informasjon
For mer informasjon om oppskytningen, ta kontakt med kontaktperson for MaxiDusty-2, Kolbjørn Blix.